Forsker om sanksjoner: Liten direkte effekt på kort sikt

– Vi kan ikke forvente at sanksjonene som er innført så langt vil ha noen direkte effekt i morgen. Vi ser at Putin er villig til å ta sjanser og så langt ikke har brydd seg om faren for sanksjoner. Men med sanksjonene sender vestlige land et budskap om at de er samlet og er villig til å ta kostnadene som kommer med dem, sier Jakub Godzimirski, forsker på russisk utenriks- og sikkerhetspolitikk ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi).

– De skaper også en usikkerhet om hva de har i baklomma som kan bli det neste. Den usikkerheten kan være mer utslagsgivende enn den direkte effekten av sanksjonene, sier Godzimirski til Dagsavisen.

Dette er sanksjonene

Sanksjoner er et av de viktigste virkemidlene vestlige land satser på overfor Russland i Ukraina-krisen. Men hvor stor effekt har det? Det strides eksperter og analytikere om. Tirsdag kom EU, USA og Storbritannia med en rekke sanksjoner, samtidig som de har holdt igjen mange muligheter:

EU: Utenriksministere i EU ble tirsdag enige om disse sanksjonene mot Russland:

• Økonomiske sanksjoner mot politikere knyttet til president Vladimir Putins regime, inkludert 351 medlemmer av nasjonalforsamlingen som stemte for å anerkjenne Donetsk og Luhansk som uavhengige republikker, og elleve som foreslo det.
• Forbud mot handel mellom utbryterregionene og EU.
• Sanksjoner mot banker som er knyttet til Putins regime og militæret, og som blant annet finansierer det russiske militæret. Ifølge Politico er banken VEB en av dem. Den står også på USAs sanksjonsliste.
• Sanksjoner som begrenser russiske myndigheters adgang til EUs kapital- og finansmarkeder og finanstjenester og blokkerer for refinansiering av russisk gjeld.
• I tillegg støtter EU Tysklands stans av prosessen med å godkjenne gassrørledningen Nord Stream 2 som skulle fraktet mer russisk gass til Europa.

USA: President Joe Biden varslet tirsdag følgende sanksjoner mot Russland:

• Sanksjoner mot den statseide russiske banken VEB og landets militærbank. De vil ikke lenger kunne gjøre forretninger i USA eller få tilgang til USAs finanssystem.
• Sanksjoner mot Russlands statsgjeld ved å avskjære den russiske regjeringen fra vestlig finansiering.
• Sanksjoner mot personer i den russiske eliten og deres familier.

STORBRITANNIA: Varslet tirsdag følgende sanksjoner:

• Sanksjoner mot fem russiske banker; Rossija, IS Bank, General Bank, Promsvyazbank og Black Sea Bank.
• Sanksjoner mot et stort antall medlemmer av Dumaen.
• Sanksjoner mot de tre russiske oligarkene Gennadij Timtsjenko, Boris Rotenberg og Igor Rotenberg. De vil bli nektet adgang til Storbritannia, og alle britiske statsborgere og firmaer nektes å gjøre forretninger med dem og de fem bankene.

[ Forsker: Her er Putins tre alternativer ]

– Tyskland overrasket

– Det er alltid vanskelig å måle effekten av sanksjoner. Det er ekstra vanskelig å se en slags kausalitet, altså at de har en direkte effekt, men man kan se korrelasjoner, uten en kausal sammenheng. Sanksjoner kan ha en langsiktig effekt, men også sende et budskap på kort sikt, sier Jakub Godzimirski.

Han mener Tysklands beslutning om å stanse godkjenningsprosessen rundt Nord Stream 2 er et eksempel på noe som ikke har direkte økonomisk konsekvens på kort sikt, men som kan ha gjort inntrykk på Putin.

– Tyskland var nok av Putin regnet som et av de vestlige landene som hadde minst vilje til å innføre sterke sanksjoner, så jeg tror Putin ble overrasket over at dette kom så fort og var så dramatisk. Men Nord Stream 2 er på ingen måte stoppet, det er kun et signal om at Tyskland er villig til å sette dette på dagsorden, sier Godzimirski.

Han mener de finansielle sanksjonene mot russiske institusjoner og banker kan ha mest effekt.

– Sanksjonene mot banker og selskaper vil ramme en viktig sektor i russisk økonomi, og viser at landene er villige til å godta tap på egen side, sier Godzimirski, som samtidig påpeker at Russland har samlet penger og reserver som de kan bruke for å verne seg mot den økonomiske effekten.

Mange har påpekt at sanksjonene mot enkeltpersoner og familier, som de rike russiske oligarkene som blant annet eier store verdier i Storbritannia, vil ha effekt fordi disse kan ha stor påvirkning dersom de vender seg mot Putin. Godzimirski er ikke like sikker på det.

– Her har USA også trukket inn sønner av viktige personer i Putins krets, da disse har fått viktige posisjoner i det russiske næringslivet. Håpet er at mennesker som har tilgang til Putins øre skal «snakke ham til fornuft». Men jeg tror ikke de vil endre Putins kalkulasjoner eller måte å agere på.

[ Konflikt, kamp om landområder, jordbruksarealer og sultkrise har preget Ukraina og Russlands historie ]

Hva står igjen?

I Storbritannia er regjeringen blitt kritisert for ikke å ha tatt i hardt nok, både fra opposisjonen og fra egne rekker i det konservative partiet. Utenriksminister Liz Truss sa onsdag til BBC at regjeringen er klar for å øke presset dersom det blir en full invasjon av Ukraina, men mener det som allerede er innført er kraftig og at det er riktig å holde litt igjen for å ha noe «i skuffen «.

Det er fortsatt flere sanksjoner som kan vurderes fra USA og/eller EU og Storbritannias side, men som man ikke har innført. Blant dem som er nevnt er:

• Å ekskludere Russland fra det globale finanssystemet Swift. Det vil gjøre det svært vanskelig for russiske banker å gjøre forretninger i andre land, men vil også ha konsekvenser for land som handler med Russland, også USA og europeiske land.
• Å forby at Russland utfører finanstransaksjoner med den amerikanske dollaren. Det vil bety bøter for vestlige selskaper som lar russiske institusjoner gjøre det. Vil ha stor innvirkning på russisk økonomi siden det meste av olje og gassalget fra landet gjøres i dollar, men vil også ramme europeiske land som kjøper russisk gass.
• USA kan svarteliste russiske banker slik at det blir umulig for dem å gjøre internasjonale transaksjoner. Men dette vil også ramme vestlige investorer med penger i bankene.
• Å hindre teknoselskaper i andre land i å eksportere til Russland. Men dette vil også kunne skade disse selskapene.
• Energisanksjoner: At andre land ikke kjøper olje og gass fra russiske energiselskaper. Dette vil kanskje ha størst innvirkning for Russland, påpekes det, men kan samtidig slå hardt tilbake, fordi det vil gi gassmangel og øke prisene ytterligere på gass globalt, ikke minst i Europa.

Virker det?

Når vestlige land i dag vurderer graden av sanksjoner, er det med 2014 friskt i minne. Da ble sanksjoner innført mot Russland etter at landet hadde invadert Krim-halvøya i Ukraina.

Enkelte i administrasjonen i USA påpeker at sanksjonene forhindret Putin i å sende russiske styrker flere steder enn der de hadde stoppet på Krim og i den østlige Donbass-regionen, skriver The New York Times. Men Putin annekterte, og holdt med det fast ved, Krim. Nå har Putin sagt at han vil sende «fredsbevarende styrker» inn i Donbas, etter at han anerkjente utbryterregionene i Øst-Ukraina som selvstendige stater.

Forsker Pernille Rieker ved Nupi hevder at sanksjonene som ble innført i 2014 ikke har ført til store endringer.

– Vi har jo ikke sett endringer i russisk politikk. Vi kan ikke si at det har virket så langt. Så spørs det om de kraftigere sanksjonene vil virke, det tviler jeg litt på, sier Rieker til NRK.

Nå må president Joe Biden, som i 2014 var visepresident under Barack Obama, vurdere hva slags sanksjoner som kan hindre videre russisk framferd, og Det hvite hus går skritt for skritt fram.

– Jeg begynner med å innføre sanksjoner som går langt videre enn hva vi og våre allierte innførte i 2014. Og hvis Russland går videre med sin invasjon, er vi klare til å gå videre, sa Biden tirsdag.

Analytikere sier at Putin selv og hans nærmeste krets ikke kommer til å lide stort av sanksjonene som så langt er innført. Om sanksjonene som er innført ikke ser ut til å endre noe, er det mulig Biden-administrasjonen må ty til de hardeste sanksjonene som også vil ramme mange vanlige innbyggere, eller ty til ikke-økonomiske løsninger som å gi mer militær hjelp til Ukraina, skriver The New York Times.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen